Kjerringøy handelssted

Museets historie

Handelsstedene utgjorde et vendepunkt i Nord-Norges historie. Med disse stedene opphevet man handelsmonopolet til byene i sør, og mer av overskuddet fra fiskehandel i nord ble igjen i landsdelen. Dette var viktig for landsdelens utvikling utover 1800-tallet.

Før handelssteds -og gjestgiverbevillingen kom i gang i 1770-årene, hadde Kjerringøy vært kirkested, tingsted, borgerleie, skipperleie og rettersted i lang tid. Gravhauger fra jernalderen og kirkegård fra middelalderen ligger i umiddelbar nærhet.

Den første som tok handelsbevilling på Kjerringøy var Johannes S. Bernhoft i 1775. Hans sønn Adam Humbold Bernhoft drev stedet etter sin far. Bernhoftene klarer aldri å bygge opp stedet til å bli særlig betydningsfullt.

I 1803 kjøper Christen Sverdrup handelsstedet, og bygger opp en robust bedrift. Han bygger flere hus, og Kjerringøy begynner å få mer betydning. Ved hans død i 1829 arver hans eldste datter Anna Elisabeth Ellingsen og hennes mann Jens Nicolai Ellingsen stedet. Ellingsen kom fra en slekt med svært mange handelsmenn. Hans far og 6 onkler handler i fisk og fiskevarer over hele nordre Nordland, og familien markerer seg sterkt. I 1849 dør Ellingsen, og enken Anna Elisabeth driver videre alene, fram til hun i 1859 gifter seg med sin handelsfullmektig Erasmus B.K. Zahl. 

Anna Elisabeth dør i 1879, Zahl i 1900. Alle eiere av handelsstedet etter Zahls død er etterkommere av Christen Sverdrup, men ikke i direkte arverekkefølge. Handelsbedriften på Kjerringøy var i Zahls tid en av de mest betydningsfulle i landsdelen.

Anlegget og samlingen på Kjerringøy er av spesiell karakter, da alle bygningene og hoveddelen av gjenstandssamlingen hører sammen. Samlingen og anlegget er et tilnærmet komplett nordnorsk handelssted, med 15 bygninger, 23 hm arkiv og over 8000 gjenstander som i stor del fulgte med overdragelsen til Nordland fylkesmuseum i 1959.

De 15 bygningene ble fredet av kultur -og folkeopplysningsdepartementet 30.mai 1942. Fredningen omfattet da som nå følgende bygninger: hovedhuset, mastubygning, kramboden, stasjonsbygning/nystua, eldhuset, litjnaustet, grishus, bakeri, stabbur, stallen, kjeller, smia, stornaustet, sjøhusene Rødsjåen, Grønnsjåen og Heimbrygga.

Kjerringøy er et viktig bygningskulturminne, og er det helhetlig best bevarte anlegget av denne typen i Nord-Norge. Helheten av bygningsmiljø og samling bidrar sterkt til handelsstedets kulturminneverdi.

Handelsstedets bygningshistorie er for en stor del kjent, gjennom blant annet branntakster. Hovedbygningen, fløybygningen og kramboden er oppført av Jens Nicolai Ellingsen i årene 1830 til 1854. Noen bygninger eller bygningsdeler er oppført av hans svigerfar Christen Sverdrup, far til Anna Elisabeth Ellingsen. Dette gjelder i alle fall Heimbrygga, stallen, eldhuset og muligens deler av våningshusene.

Handelsstedets bygninger står som de sto i storhetstiden på 1800-tallet. De eneste av stedets hus som ikke kom med i salget i 1959 var de som var plassert utenfor tunet, langs utmark og på andre øyer; sommerfjøs, ny fjøs (Zahlfjøsen), to store båtnaust, to brygger og et lite trandamperi. Den bygningsmassen i tunet som er fotografert mellom 1865 og 1900, er den samme som i dag er bevart på Kjerringøy. Husene har i varierende grad gjennomgått små eller store restaureringer gjennom årene. Både eksteriører og interiører blir vedlikeholdt etter antikvariske prinsipper, og inneholder flere interessante detaljer, i tillegg til deres største verdi som er representert ved det komplette kulturmiljøet de samlet utgjør.