Fra Sápmi til Taiwan: samarbeid løftes fram i Chronology of Urgencies

Et møte på et seminar under Insomnia-festivalen i Tromsø ble startpunktet for et langvarig samarbeid mellom kunstner Hans Ragnar Mathisen og den taiwanske, Tromsø-baserte kunstneren Lin Pei-Han. Nå synliggjøres samarbeidet i forbindelse med utstillingen Chronology of Urgencies på Bymuseet i Bodø, som viser verk av Mathisen fra Riddu Duottar Museats (RDM) samling. 

Utstillingen presenterer en kronologisk «tidslinje» av Mathisens arbeid fra tidlig 1970-tall og fram til i dag, inkludert nyere samarbeid med Lin Pei-Han. Kunstnerskapet settes i sammenheng med kampen for urfolks rettigheter, og utstillingen inviterer publikum til refleksjon rundt samisk kulturarv og samisk kunst i dag. Men for både Mathisen og Pei-Han begynte dette sporet lenge før verkene kom på veggen. 

Fra utstillingen «Chronology and Urgencies», Bymuseet i Bodø. Foto: Marta Anna Løvberg.

Et møte i Tromsø ble starten 

Lin Pei-Han forteller at samarbeidet tok form da hun som student ved kunstakademiet i Tromsø deltok på et seminar om avkolonisering. 

– Jeg gikk bort til Hans Ragnar etterpå og spurte om vi kunne snakke mer om hans erfaring som samisk kunstner i Norge. Jeg kommer fra Taiwan, som har en lang kolonihistorie, så jeg kjente igjen noen av spenningene, sier hun. 

Mathisen svarte med en overraskelse: Han hadde selv vært i Taiwan tidligere. 

– Min lykkeligste tid i livet var da jeg jobbet i Taiwan første gang, sier Mathisen, og plasserer besøket tilbake til 1970-tallet. 

Samarbeidet utviklet seg gjennom samtaler, intervjuer og kunstprosjekter. Pei-Han intervjuet Mathisen til sin masteroppgave, og beskriver hvordan samarbeidet også påvirket materialvalg og kunstnerisk retning. 

Hun trekker fram et prosjekt der hun 3D-printet en skjør, porselensbasert skulptur inspirert av samiske sko, et bevisst valg som utfordret ønsket om det monumentale og «varige». 

– Jeg hadde et veldig sterkt behov for å lage noe stort og i metall, noe som skulle synes og vare for alltid. Men gjennom samtalene våre ble det viktigere å tenke mer regenerativt og økologisk, sier hun. 

Samarbeidet ble senere forsterket gjennom en utveksling knyttet til et kunstnerstipend, der Pei-Han fikk en rolle som assistent og etter hvert noe mer. 

– Hun ble offisielt assistenten min med stipendet, sier Mathisen. – Hun hjalp meg enormt, særlig med søknader og papirarbeid. Jeg vil bruke mest mulig tid på kunsten. 

Pei-Han peker samtidig på hvordan slike titler kan gjøre maktforhold synlige. 

– Jeg følte at jeg gjorde mye mer enn en assistentrolle. Jeg endte ofte med å være både produsent og prosjektleder. Men tittelen kunne gjøre at folk automatisk plasserte meg «under», sa hun, og pekte på hvordan kjønn, alder og status kunne påvirke hvordan samarbeidet ble møtt utenfra. 

Lin Pei-Han og Ragnar Mathisen på utstillingsåpningen 7. februar på Bymuseet i Bodø. Foto: Dan Mariner.

Når identitet skaper friksjon og forståelse 

Begge beskriver også at samarbeidet har rommet friksjon, særlig knyttet til identitet og språk. Pei-Han forteller om en situasjon der hun presenterte Mathisen som «fra Norge», noe som skapte en tydelig reaksjon. 

– Han sa: «Nei, jeg er ikke fra Norge», sier hun, og beskriver hvordan de etter hvert forsto at de hadde truffet hverandres ømme punkter fra ulike historiske erfaringer. 

Mathisen utdyper forskjellen mellom statsborgerskap og etnisk tilhørighet: 

– Jeg pleide å si: Jeg er norsk statsborger, men etnisk er jeg ikke norsk. Jeg er samisk, sier han. 

Samtalen mellom de to løfter også fram arbeidsrommet rundt utstillingen: et miljø preget av mange språk og ulike erfaringer. 

– Jeg liker vibrasjonen. Jeg kan snakke kinesisk, norsk og engelsk, og så hører du samisk, litauisk, polsk, engelsk her på museet. Jeg blir inspirert av at mange perspektiver møtes, sier Pei-Han. 

Mathisen oppsummerer samarbeidet med en tydelig prioritering: 

– Det viktigste for meg er nåtiden. Det jeg gjør nå er viktigere enn det jeg har gjort, og det jeg skal gjøre, sier han. 

Film og kart: flere innganger til Mathisens arbeid 

I tillegg til Mathisens verk inkluderer Chronology of Urgencies Lin Pei-Hans avhandlingsfilm, som inngår som en del av utstillingens nyere samarbeids- og samtalespor mellom Taiwan og Sápmi. 

Utstillingen viser også kartreproduksjoner basert på Mathisens kartmateriale, kuratert av gjestekurator Mengyao Xia, ph.d.-stipendiat i sosial design ved Kyushu University i Japan. Xia beskriver arbeidet som sin første praktiske kuratorerfaring i et fysisk utstillingsrom, og peker på språk og stedsnavn i kartene som en inngang til spørsmål om identitet og marginalisering.  

Videre inngår filmen The Cartographer av kunstnerkollega Marek Ranis. Filmen setter søkelys på Mathisens mangeårige arbeid med kart over samiske områder, og peker samtidig mot politiske spørsmål om landskap, språk, tilhørighet og urfolks rettigheter. 

Hans Ragnar Mathisen guidet publikum gjennom utstillingen sin under åpningen. Foto: Dan Mariner.