Runebomme fra Bjørsvik
I Nordlandsmuseets samling finnes en runebomme fra Bjørsvik i Nordfold i Steigen. Gjenstanden kom inn i museets samling i 1976. Det finnes få kjente runebommer fra Nordland. Det vi vet om runebomma, bygger på opplysninger om hvor og når den ble funnet, undersøkelser av treverket og kilder om historien i området.
Runebomma er en nordlig type sjamantromme. Den er laget av dyreskinn, som oftest reinskinn, spent over en oval ramme av tre eller never. Skinnet er dekorert med symboler, og hver runebomme har sitt eget, unike uttrykk. Runebommer var i bruk i samisk religiøs praksis fram til kristningen på 1600- og 1700-tallet, når bruk av runebommer blei forbudt. Mange trommer ble tatt fra eierne eller ødelagt. Derfor finnes det få runebommer som er bevart i dag. For flere av dem vet vi heller ikke sikkert hvor de ble brukt eller hvem som eide dem.
Treramme til en runebomme fra Bjørsvik i Nordfold i Steigen.
Funnet i Bjørsvik
Runebomma ble levert inn til Nordland fylkesmuseum i 1976 av Elsa Bjørsvik. Hun opplyste at gjenstanden var funnet av hennes ektemann, Per Bjørsvik, på 1950-tallet. Funnet ble gjort i Bjørsvik-området, men det nøyaktige funnstedet er ikke kjent. To steder pekes ut som mulige funnsteder: Tomashelleren og området ved Kirksteinen. Begge ligger i utmark og er kjent fra andre historiske registreringer.
Runebomma består av en treramme med håndtak. Trevirket er identifisert som furu. ammen er laget av ett sammenbøyd stykke tre, der endene overlapper hverandre. Denne måten å lage rammen på gjør at runebomma regnes som en vinkelrammetromme, en sjelden type runebomme.
Radiologisk datering av trevirket gir en alder rundt år 1500, med usikkerhet på noen tiår. Dateringen samsvarer med perioden før forbudet mot samisk religion.
Trommeskinnet er ikke bevart. Det finnes derfor ingen malte figurer eller symboler knyttet til dette eksemplaret.
Detalj fra konserveringsarbeidet: trerammen til runebommen under rensing utført av vår konservator.
Kirksteinen og samiske spor i landskapet
Ved Kirksteinen finnes det en heller der det er funnet beinansamlinger i flere lag. Undersøkelser på 1970- og 1980-tallet viser funn av bein fra rein, sau eller geit, storfe og hund. Flere av beina er margspaltet, det vil si at de er slått opp for å få ut margen.
Sammensetningen av beinmaterialet, hvordan beina ligger, og mangelen på spor etter daglig opphold, har ført til at stedet tolkes som en samisk offerplass. Slike steder er kjent fra samiske områder i Norge og Sverige, og de er ofte knyttet til tydelige naturformasjoner som steiner, fjell eller hellere.
Historiske kilder viser at det har bodd samer i Bjørsvik-området fra 1600-tallet og framover. Området var del av et samisk bruksområde, med reindrift, fiske og opphold til ulike tider av året. Senere kilder viser at det også bodde bofaste samer i området, blant annet som fiskerbønder. Over tid ble samisk språk og religion mindre synlig i området, blant annet som følge av misjon og fornorskningspolitikk.
Runebomma fra Bjørsvik kan forstås i sammenheng med samisk aktivitet i området og med registrerte kultplasser i landskapet. Selv om funnstedet ikke er endelig avklart, gir kombinasjonen av gjenstanden, dateringen og kunnskap om området et viktig bidrag til kunnskap om samisk historie i Salten.
Kilde:
Sæther, Ola (1982–83). Runebomma fra Bjørsvik, Nordfold i Steigen. Nordland fylkesmuseums årbok.