Professor em. Gulbrand Alhaug ved Institutt for språkvitenskap, UiT, kommer til Steigen for å holde foredrag om noen særegne trekk ved valg av fornavn i Nord-Norge. 

Nord-Norge peker seg ut som den mest navnekreative landsdelen i Norge. Dette gjelder særlig siste halvdelen av 1800-tallet og tidlig på 1900-tallet. I vikingtida var det vanlig å lage nye navn ved kombinasjon av eksisterende navneledd som Sig-vald og Sig-ny, en skikk som nordmenn på ny tok i bruk på 1800-tallet. Eksempler på dette er Agnvald og Aldor, Eldor og Ingdor, Jofred og Joralf eller Fridlaug, Oddly og Agdis. Alle disse navnene ble først tatt i bruk i Nord-Norge. Det var flest mannsnavn av denne typen. De nye kvinnenavnene fikk gjerne endingen -ine eller -ina som Hilbertina, Detlovina og Israelina. Noen ble ekstra pyntet på som Frantsmina, Ågesine og Golladina.  

I folketellingene fra 1800-tallet finner vi eksempler på nordnorsk navnekreativitet: Advent og Femina, Signor og Signora, Orkana og Septima, Sulithelma og Theologa.  

I en artikkel i tidsskriftet Maal og Minne (1942) nevner Ingjald Reichborn Kjennerud bl.a. fornavnene Fruktkrem og Hermetik. Andre merkelige navn skal ha vært Propella og Rullegardine. Har disse navn virkelig eksistert, eller er det bare en myte? «Navnegåter» som Jendor og Jobora vil foredragsholderen gjerne diskutere med de fremmøtte. 

Har du blitt forundret over dine forfedres navn? Er du i tenkeboksen hva barnet skal hete? Siden 2000-tallet er forskjellene mellom landsdelene i navngivingen blitt utjevnet. Kanskje er det på tide å snu trenden?  

Velkommen til foredrag på Steigen bibliotek! 

Sted: Steigen bibliotek 

Tid: Mandag 24. august kl. 19:00 

Pris: 100,-/ barn/ungdom gratis 

Språk: Norsk