Forskning fra Nordlandsmuseet: Når kunst forteller byens historie

Marija Griniuk, avdelingsleder Sør ved Nordlandsmuseet, har publisert en vitenskapelig artikkel i det internasjonale tidsskriftet The International Journal of the Arts in Society. Artikkelen ble publisert 26. mars 2026 og er basert på arbeidet med utstillingen First Strike City på Bymuseet i Bodø.

Om utstillingen

First Strike City ble til gjennom et samarbeid mellom Bymuseet i Bodø og den britiske kunstneren Dan Mariner, som er bosatt i Bodø. Utstillingen ble vist på museet i andre halvdel av 2025 og utforsket Bodø som by med mange lag. Et sted der sivilt hverdagsliv, militærbase og NATOs senter for luftoperasjoner eksisterer side om side.

Gjennom foto, video og lydlandskap skapte Mariner et rom for refleksjon rundt overvåking, forsvar og det å leve i en by med militær infrastruktur. Fotografiene dokumenterte militærflyplassen i Bodøområdet, et område under ombygging der mye allerede er revet. Bildene beveget seg mellom dokumentasjon og abstraksjon, fra panoramautsikter til tette utsnitt av bygg og maskiner.

Mariner valgte bevisst å ikke bruke tekstskilt i rommet. I stedet ledet lyd, bilde og video publikum gjennom utstillingen. Rommet var utformet for å gi en fysisk følelse av militære soner, med kamuflasjefarger på veggene, blokkert dagslys og et lydlandskap hentet fra arkiver og militær radiokommunikasjon.

-For meg var det veldig spennende å se at Bymuseet i Bodø hadde samarbeidet med Dan Mariner, og at byhistorie kan formidles gjennom kunst på denne måten. Jeg spurte Dan om det var greit for ham at jeg analyserte utstillingen som en case til en artikkel. Han har fått flere versjoner av artikkelen underveis, til gjennomlesning og tilbakemelding, sier Marija Griniuk, avdelingsleder Ved Nordlandsmuseet og forfatter av artikkelen.

Foto: Dan Mariner

Det tørre akvariet

Artikkelen omtaler også det tørre akvariet, en av de tidligste interaktive installasjonene i Norge, montert i Bymuseet i Bodø etter andre verdenskrig. Akvariet inneholder fisk av gips og tørkede fisk, opplyst av blått lys. Når publikum trykker på en knapp merket med et fiskenavn, lyser øynene til den tilhørende fisken opp. Installasjonen er fredet og kan ikke endres fysisk.

Som en del av prosjektet skapte Griniuk et lydverk i kjelleren ved siden av akvariet – med lyder fra havet, bølger og måker fra Bodøområdet. Dette er et eksempel på hvordan et historisk og fredet rom kan møte samtidskunst uten fysiske inngrep. Lyden la til et nytt lag i opplevelsen uten å forstyrre det opprinnelige rommet.

Det tørre akvariet er en av de tidligste interaktive installasjonene i Norge, og ble montert i Bymuseet i Bodø etter andre verdenskrig.

Hva forskningen viser

Artikkelen er skrevet med utgangspunkt i Griniuks egne erfaringer fra arbeidet med utstillingen, samt notater fra museets ansatte og tilbakemeldinger fra publikum på digitale plattformer som TripAdvisor og sosiale medier.

Kunst som historieformidling fungerer – men på andre premisser enn tradisjonelle utstillinger. Kunst aktiverer sansene og inviterer til refleksjon fremfor å presentere fakta lineært. Det er en styrke, men krever at publikum er forberedt på en annen type museumsopplevelse.

Guiden er avgjørende. Det er kanskje det tydeligste funnet. En eksperimentell og politisk ladet utstilling uten forklarende tekst kan oppleves som utilgjengelig alene. Tilbakemeldingene fra publikum viste gjentatte ganger at samtale med en museumsansatt løftet opplevelsen betydelig. Guiden er ikke støtte – guiden er en del av selve utstillingen.

Materialvalg er innhold. Bruken av plast, maling og halvabstrakte fotografier var ikke bare estetiske valg – de kommuniserte temaer som forgjengelighet, industrialisering og militarisering. Materialet snakket der teksten var fraværende.

Samarbeidsprosessen er viktig i seg selv. At utstillingen ble utviklet i dialog mellom kunstner og et tverrfaglig museumsteam, ikke av én kurator alene, ga et rikere resultat og er en modell verdt å bygge videre på.

Museer bør stille seg større spørsmål. Artikkelen konkluderer ikke med ett svar, men peker på at museer aktivt må diskutere hvor eksperimentelle de kan og bør være – og hva ulike publikumsgrupper faktisk forventer når de besøker et historisk museum.

Forskningen er en innledende studie og legger grunnlag for videre arbeid på tvers av Nordlandsmuseets avdelinger. Nordlandsmuseet har 20 anlegg fordelt over Salten, og artikkelen peker på potensialet for å undersøke hvordan kunst brukes til historieformidling i flere av disse.

Griniuk nevner blant annet at de arbeider nå med arkivet til Løp gård, der hovedtemaet er å revitalisere de originale oppskriftene fra Løp gjennom opplevelsesdesign og performance for publikum. Resultatet av denne forskningen vil bli publisert i mai, i forbindelse med konferansen Design Research Society.