Fagforeningsfaner

Fra "Laplands helvede" til arbeiderbevegelsens vugge i Nordland. Vi forteller om fagforeningsfanene ved Sulitjelma gruvemuseum.

Her forvalter museet en samling faner, de fleste fagforeningsfaner. Fanene er utformet slik at blikket trekkes mot dem:

Sterke farger, dominert av rødt, og dyktig utførte illustrasjoner av landskap og arbeidere i Sulitjelma omkranset av tydelige slagord for de ulike foreningene.

Helt siden arbeideropprøret i 1907 har fagbevegelsen stått sterkt i Sulitjelma. Sulitjelma ble tidligere beskrevet som et «Laplands helvede» der Sulitjelma Gruber AB hadde all makt, og eide alt, både grunnen og transportmidlene. Agitatorer hadde tidligere prøvd å samle arbeiderne, men ble kjeppjaget ut, og alle forsøk på fagorganisering hadde blitt slått ned på av gruveledelsen.

Bakgrunnen for opprøret i 1907 var blant annet det forhatte «slavemerket», et kontrollmerke som ledelsen prøvde å innføre blant gruvearbeiderne. Gjennom skjulte kanaler ble det informert til alle arbeiderne at de skulle samle seg på Langvannsisen 13. januar 1907. Rundt 1000 arbeidere møtte opp og dannet enstemmig fagorganisasjon i Sulitjelma. Arbeiderbevegelsen hadde vunnet frem og ledelsen kunne ikke lenger stoppe den.

Fagorganisasjonen var tilknyttet Norsk Arbeidsmandsforbund, med 10 arbeidsmands- eller gruvearbeiderforeninger ved Sulitjelma Gruber. De første var Furuhaugen, Furulund, Charlotta, Sandnes, Giken, Hankabakken, Hanken, Fagerli, Jakobsbakken og Sagmo.

Fagforeningsfanene er i dag en viktig del av samlingen som forteller om gruvedrift, det unike samfunnet som oppsto rundt driften og ikke minst om fagbevegelsen som fortsatt står sterkt i dagens Sulitjelma. Samtidig er det skjøre gjenstander som i tillegg til størrelsen gjør dem vanskelige å vise frem i utstilling.