Samisk tromme fra Bjørsvik

I Nordlandsmuseets samling finnes en samisk tromme fra Bjørsvik i Nordfold i Steigen. Gjenstanden kom inn i museets samling i 1976. Det finnes få kjente trommer fra Nordland. Det vi vet om denne tromma, bygger på opplysninger om hvor og når den ble funnet, undersøkelser av treverket og kilder om historien i området. 

Den samiske trommen er en nordlig type sjamantromme. Den er laget av dyreskinn, som oftest reinskinn, spent over en oval ramme av tre eller never. Skinnet er dekorert med symboler, og hver tromme har sitt eget, unike uttrykk. Trommer var i bruk i samisk religiøs praksis fram til kristningen på 1600- og 1700-tallet, da ble bruk av trommer forbudt. Mange trommer ble tatt fra eierne eller ødelagt. Derfor finnes det svært få som er bevart i dag. Av de som er bevart havnet de fleste i museumssamlinger i Danmark og Tyskland etter konfiskeringen. For flere av dem vet vi heller ikke sikkert hvor de ble brukt eller hvem som eide dem. Det har i flere år vært jobbet med tilbakeføring av samiske trommer til samiske områder. Trommene har hatt en sentral posisjon i samisk religionsutøvelse før kristningen, og er betydningsfulle samiske kulturminner.  

Treramme til en runebomme fra Bjørsvik i Nordfold i Steigen.

Funnet i Bjørsvik

Tromma i vår samling ble levert inn til Nordland fylkesmuseum i 1976 av Elsa Bjørsvik. Hun opplyste at gjenstanden var funnet av hennes ektemann, Per Bjørsvik, på 1950-tallet. Funnet ble gjort i Bjørsvik-området, men det nøyaktige funnstedet er ikke kjent. To steder pekes ut som mulige funnsteder: Tomashelleren og området ved Kirksteinen. Begge ligger i utmark og er kjent fra andre historiske registreringer. 

Tromma består av en treramme med håndtak. Trevirket er identifisert som furu. Rammen er laget av et trestykke som er skjært i vinkel og sveipet sammen. Dette kalles en vinkelrammetromme, og er en type tromme som kun fins i to andrekjente eksemplarer, begge fra Kemisamisk område i finsk Lappland. De andre kjente norske trommene er enten skåltrommer, som er vanlig i Lulesamiske områder, og rammetrommer som er vanlig i sørsamiske områder. Tromma fra Bjørsvik skiller seg ut i norsk sammenheng.  

Radiologisk datering av trevirket gir en alder rundt år 1500, med usikkerhet på noen tiår. Dateringen samsvarer med perioden før forbudet mot samisk religion. 

Trommeskinnet er ikke bevart. Det finnes derfor ingen malte figurer eller symboler knyttet til dette eksemplaret. 

Detalj fra konserveringsarbeidet: trerammen til trommen under rensing utført av vår konservator.

Kirksteinen og samiske spor i landskapet 

Ved Kirksteinen finnes det en heller der det er funnet beinansamlinger i flere lag. Undersøkelser på 1970- og 1980-tallet viser funn av bein fra rein, sau eller geit, storfe og hund. Flere av beina er margspaltet, det vil si at de er slått opp for å få ut margen. 

Sammensetningen av beinmaterialet, hvordan beina ligger, og mangelen på spor etter daglig opphold, har ført til at stedet tolkes som en samisk offerplass. Slike steder er kjent fra samiske områder i Norge og Sverige, og de er ofte knyttet til tydelige naturformasjoner som steiner, fjell, ureller hellere. Kirksteinen er en slik naturformasjon, som ruver i landskapet, og ligger i ei ur. Under feltarbeid sommeren 2025 besøkte forskere fra Arran og Nordlandsmuseet Kirksteinen i Bjørsvik. En rapport fra feltarbeidet vil komme våren 2026.  

Historiske kilder viser at det har bodd samer i Bjørsvik-området fra 1600-tallet og framover. Området var del av et samisk bruksområde, med reindrift, fiske og opphold til ulike tider av året. Senere kilder viser at det også bodde bofaste samer i området, blant annet som fiskerbønder. Over tid ble samisk språk og religion mindre synlig i området, blant annet som følge av misjon og fornorskningspolitikk. 

Tromma fra Bjørsvik kan forstås i sammenheng med samisk aktivitet i området og med registrerte kultplasser i landskapet. Selv om funnstedet ikke er endelig avklart, gir kombinasjonen av gjenstanden, dateringen og kunnskap om området et viktig bidrag til kunnskap om samisk historie i Salten. 

Kilde:
Sæther, Ola (1982–83). Runebomma fra Bjørsvik, Nordfold i Steigen. Nordland fylkesmuseums årbok.