Dimitri var en ung mann som i 1942 ble sendt til Bodø som østarbeider. Østarbeidere var menn og kvinner fra Øst-Europa som meldte seg til arbeidstjeneste for tyskerne i okkuperte land. Det skjedde under såkalt frivillig tvang: de kunne si ja, men i praksis var alternativet verre.

Nordlandsmuseet har en betydelig samling ryer. Størst er samlingen fra Kjerringøy handelssted, der 14 hele og halve ryer er bevart. Ei rye er et vevd sengeplagg i ull. Den ene sida er glatt, med renning og innslag i ull, og ligner et åkle. Den andre sida har tett floss, knyttet inn under vevingen. Flossen er av tykt ullgarn, ofte med islett av oppklipte filler fra vevde ullstoffer, noen ganger bomull. Plagget har mange navn: rye, napparye, lofotrye og båtrye.

I samlingen etter Gustav Moldjord på Beiarn bygdetun står et instrument som ved første øyekast kan virke uanselig. En smal, avlang trekasse, litt over en meter lang, med et gripebrett med tverrbånd som markerer tonene. Den enkelte tarmstrengen som skulle spennes over gripebrettet, er slitt av.

Utenfor Bymuseet i Prinsens gate står en steinblokk på 3,55 meter. Den er en bautastein fra eldre jernalder, reist for mellom 1500 og 2500 år siden.

I Nordlandsmuseets samling finner vi M/B Teisten, en motorisert åttring og et unikt eksempel på overgangen fra tradisjonell nordnorsk båtbygging til moderne motordrevet fiskeri. Hun er et fysisk bevis på en av de mest dramatiske endringene i norsk fiskerihistorie.

Store, spisse og livsfarlige, hattenålene var i praksis åpne stikkvåpen i det offentlige rom. Avisene var fulle av historier om folk som ble stukket i ansiktet, og i verste fall i øyet.

En utstillingsmonter fra 1880-årene lå klar til å brennes på en skrothaug i Bodø. En tilfeldig forbipasserende stanset, så nærmere, og reddet det som i dag er et av hovedobjektene i utstillingen Made in Bodø.

I Nordlandsmuseets samling finnes en runebomme fra Bjørsvik i Nordfold i Steigen. Gjenstanden kom inn i museets samling i 1976.