Anna Elisabeth og Jens Nikolai — menneskene bak Kjerringøy handelssted
Nyttårsaften 1822 sto det bryllup på Kjerringøy. Den 21 år gamle Anna Elisabeth Sverdrup giftet seg med Jens Nikolai Ellingsen, en ung jekteskipper fra Skagstad i Steigen. Gjestene kom fra hele regionen, stuene var varme og opplyste, og presten Koch fra Rørstad hadde reist dit spesielt for å vie dem.
Det var ikke bare et forretningsmessig ekteskap. Samtidige kilder beskriver dem som gode kumpaner. Anna Elisabeth var allerede en handlekraftig og driftig dame som hadde full kontroll over gården og de ansatte.
To miniatyrportretter av Anna Elisabeth og Jens Nikolai. I dag er de del av samlingen ved Kjerringøy handelssted.
Anna Elisabeth Miniatyrportrett malt på beinplate, opprinnelig innfattet i treramme med glass og blå passepartout. Portrettet er tatt ut av rammen.
Jens Nikolai Gullmedaljong med malt portrett, trolig på beinplate, innfattet i glass. Medaljongen har motiv på begge sider – portrett på den ene og dedikasjon på den andre.
Faren som bygde Kjerringøy
Anna Elisabeths far, Christen Sverdrup, hadde kjøpt Kjerringøy i 1803. Før det hadde han drevet handel på Hundholmen, stedet som noen år senere ble til Bodø. Da han solgte Hundholmen, var det bare rundt tjue mennesker som bodde der. Kjerringøy hadde noe Hundholmen manglet: en sentral beliggenhet i leia for fiskeflåten til og fra Lofoten, god havn og godt med landbruksjord.
Sverdrup satte umiddelbart i gang med å bygge og investere. Han skalerte opp gårdsbruket, kjøpte båter og økte handelen. En handelsmann i Bodø beskrev ham i 1809 som en rik og dyktig mann som kunne skaffe store mengder fisk og tran. Sverdrup var også en mann av betydning utenfor handelen. Han hadde ledet forsvaret i Folda under krigen mot Sverige og ble i 1821 valgt som varamann til Stortinget.
De tre Sverdrup-døtrene vokste opp på Kjerringøy. Det ble sagt om dem: den eldste var Nordlands klokeste kvinne, den andre var den vakreste og den tredje var den dyktigste. Den klokeste var Anna Elisabeth.
En mektig handelsfamilie
Jens Nikolai kom fra en av Nordlands mest kjente handelsfamilier. Hans far hadde vokst opp i Saltdalen som ett av tolv søsken. Alle syv sønnene fra skippergården Saltnes ble handelsmenn med egne jektebruk og tørrfiskhandel. Når de stevnet inn havnen i Bergen med ni eller flere jekter side om side, var det en maktdemonstrasjon, som kunne styre prisen de fikk for varene sine. Det ble lenge fortalt om de syv brødrene Ellingsen og deres tørrfiskflåte.
Jens Nikolai hadde allerede etablert seg som selvstendig handelsmann da han giftet seg. Han hadde kjøpt handelsstedet Støtt, midt i leia mellom Helgeland og Salten, i 1825. Etter bryllupet drev det unge paret handel på Støtt frem til de overtok Kjerringøy.
Overtakelse og vekst
Christen Sverdrup døde i 1829. Anna Elisabeth og Jens Nikolai overtok Kjerringøy, men moren Bolette ville ikke gi slipp med det samme. Ikke før i 1836 var hele gården overdratt til dem. Bolette Sverdrup flyttet til Bodø, tok handelsbevilling som 68-åring og drev handel frem til sin død i 1850.
Da Anna Elisabeth og Jens Nikolai tok over for fullt, satte de i gang med stor energi. Mange av bygningene vi ser på handelsstedet i dag ble satt opp i deres tid. De kjøpte båter, skaffet mer jord og startet flere nysatsinger. De hyrte inn opptil 90 leikarer til lofotfisket og sikret dermed tilgang til store mengder råvare. De startet med salting av skrei til klippfisk i tillegg til tørrfisk og tranproduksjonen. Fisken ble tørket på bergene her på Kjerringøy. Jens Nikolai ble etterhvert regnet som en av Nordlands rikeste menn.
Det ble sagt om ham at han var en rolig og vennlig mann, men også fremsynt og handlekraftig. Var noen i nød, hjalp han med åpen hånd, ifølge hans ettermæle.
Sønnen som kom og gikk
År etter år gikk etter bryllupet i 1822, uten at paret fikk barn. Folk i bygda begynte å undre seg. Så, i januar 1838, ble sønnen Jacob endelig født. Anna Elisabeth var blitt 37 år gammel. Hele 16 år etter bryllupet fikk de endelig en arving.
Jacob var fra første dag foreldrenes store glede. Faren tok ham med seg overalt, til naustene og bryggene og om bord i jektene. Moren forgudet ham like mye. Han var ikke bare foreldrenes barn, men hele Kjerringøys fremtid.
Sommeren 1842 var Jacob med på en tur til Karlsøyvær utenfor Kjerringøy. På vei hjem ble den lille gutten slapp og febersyk. Vel hjemme gikk ikke feberen ned. Den 6. juli 1842 døde Jacob, fire år gammel.
Anna Elisabeth var utrøstelig. Det fortelles at hun gikk til sengs og ble der i et helt år. Jens Nikolai tok det ikke mindre tungt. Sorgen svekket ham innenfra, og helsen hans kom seg aldri helt. Syv år etter sønnen døde han, bare 53 år gammel, rett før jul i 1849.
Anna Elisabeth reiste gravminner over dem begge. På sønnens stein sto: «Herunder hviler Jacob Christian Sverdrup Ellingsen. Fød 6 februar 1838. Død 3. juli 1842. Gid snart vi sørgende foreldre gjensamles med dig for aldrig mere at adskilles.»
På mannens stein hadde hun latt hugge inn: «Han hadde vilje og evne til å hjelpe. De betrengtes sak rørte ham. Han var de nødlidendes venn.»
En sterk enkemadam
Som enkemadam hadde Anna Elisabeth råderett over alt. Hun drev handelsstedet videre og viste seg å være like dyktig som sin avdøde mann. Om enn med god hjelp fra Jens Nikolais handelsbetjent. Ti år etter mannens død giftet hun seg, 58 år gammel, med denne handelsbetjenten, den 26 år yngre Kjerschow Zahl. Men styringen slapp hun aldri. Når gjester kom til Kjerringøy, sto hun alltid ett steg foran mannen på trappa og tok imot med ordene: «Velkommen til mig.»
K Zahl, Kjerringø ble et av Nordlands mest betydningsfulle handelshus, og en enorm rikdom kom paret til gode. Noe på grunn av grunnlaget som ble lagt av Anna Elisabeths far og utviklingen som kom under henne og Jens Nikolai. Men også som følge av Zahls gode forretningsteft og forbindelser, og heldige investeringer i en tid med gode tider innen fiskehandelen.
Anna Elisabeth levde mesteparten av sin tid på Kjerringøy. Her ble hun den høyt respekterte “fruemora”, som hadde en hånd med i så mangt, og en rolle i så mange menneskers liv. Hun døde i 1879 og ble gravlagt ved siden av sønnen sin.
Bilder av interiøret i hovedhuset på Kjerringøy handelssted. Foto: Karoline O.A. Pettersen
Gjenstander som setter ansikt på historien
Da Kjerringøy handelssted ble museum i 1959, ble det solgt med innbo og arkiv. Gjenstander og bygninger strekker seg fra slutten av 1700-tallet og frem til salget midt på 1900-tallet.
I 2023 mottok Nordlandsmuseet en gave fra arvingene etter Benedicte Dahl, som brått hadde gått bort. Benedicte var etterkommer etter Anna Elisabeths søster Johanna, og hadde i årevis vært i kontakt med museet om gjenstander og arkiv fra slekten.
Blant gjenstandene var noe museet aldri hadde sett: et miniatyrportrett av Christen Sverdrup laget i hans levetid. En medaljong med portrett av Jens Nikolai Ellingsen, også laget i hans levetid, visste vi at fantes og det var meningen vi skulle få den.
I donasjonen fulgte dessuten blant annet en tesil med initialene til Anna Elisabeth og Jens Nikolai, et skrin fra Arkhangelsk fra 1800-tallet, tinnfat, terriner og et hjørneskap.
Miniatyrportrettene setter ansikt på to av de viktigste mennene i Kjerringøy handelssteds historie, og bringer oss nærmere menneskene bak denne enestående kulturarven.
