M/B Teisten — en motorisert åttring med en viktig historie
I Nordlandsmuseets samling finner vi M/B Teisten, en motorisert åttring og et unikt eksempel på overgangen fra tradisjonell nordnorsk båtbygging til moderne motordrevet fiskeri. Hun er et fysisk bevis på en av de mest dramatiske endringene i norsk fiskerihistorie.
En båt mellom to verdener
Teisten er et hybridfartøy. Hun er bindeleddet mellom åttringen, den tradisjonelle ro- og seilbåten, og sjarken, det moderne motoriserte fiskefartøyet. Åttringen er den største typen nordnorsk båt, med åtte eller flere årer og seil, og har røtter i over 1000 år gammel klinkerbåtbyggingsteknikk. Da motorene kom, måtte båtene tilpasse seg. Teisten er resultatet av denne tilpasningen.
Hun er høyere, bredere og kortere enn en tradisjonell åttring, og måler 27 fot. Hun har fullt dekk og styrehus i stedet for åpent dekk, og ingen årer, men har beholdt seilet. Motoren ble ikke bare brukt som fremdrift, men også som hjelp under fisket. Eksosrøret gikk gjennom styrehuset og ga ekstra varme, noe som var kjærkomment på de kalde farvannene langs norskekysten.
Bygget for å fiske
Teistens hovedskrog ble bygget av Per Jacobsen på Bjerka i Rana i 1938. Dekk, master og overbygg ble laget på Bolga i Meløy av den første eieren, fisker Konrad Lorentsen. Etter Konrad overtok sønnene Sigfrid og Arthur båten, og frem til 1972 var hun i aktiv bruk som fiskebåt. Gjennom disse årene ble hun holdt i gang som et arbeidsfartøy: deler ble reparert, forbedret og byttet ut, inkludert dekk, styrehus og motor. Hennes første motor, Liten Rapp, viste seg å være for svak, og ble etter hvert byttet ut med Gideon og siden med Sabb.
Dette var en typisk måte å bygge og drifte båt på langs kysten. Skroget ble levert ferdig, mens fisker selv monterte dekk og overbygg etter egne behov. Lokalt, hjemmelaget og skreddersydd.
Fra hav til land
I 1992 ble Teisten kjøpt av Meløy kommune og det lokale historielaget. Båtbygger Børge Isaksen fra Sleneset utførte store reparasjoner i 1995 og 1996, og fra 1996 til 2010 var hun i drift som turistbåt. Historielaget forvaltet henne på vegne av Meløy kommune, og fra 2008 også for Nordlandsmuseet.
Vedlikeholdet holdt ikke tritt med slitasjen. Sjelden bruk og mangelfull overdekning om vinteren ga store råteskader over vannlinjen. Da Teisten ble løftet opp av vannet og flyttet fra Ørnes til Rognan i 2012, ble ytterligere skader på skroget oppdaget.
I 2013 ble fullt eierskap overført til Nordlandsmuseet.
Tilstandsrapporter fra båtbygger Kai Linde i 2013 og Nordnorsk Fartøyvernsenter i 2015 viser at skrog, underramme og motorfundament i stor grad er originale, mens resten av fartøyet ble reparert eller byttet ut i løpet av hennes yrkesaktive liv og ved restaureringen på 1990-tallet.
I september 2022 ble Teisten flyttet til Kai Lindes verksted. Visuelle vurderinger og laboratorieanalyser av treprøver avdekket angrep av fire typer sopp og mugg på alle prøvetakingssteder, et vanlig resultat for trematerialer utsatt for høy luftfuktighet. Det meste av det råtne treverket ble fjernet og erstattet med nylagde tredeler, særlig på strategiske steder for å holde strukturen stabil.
I dag er Teisten lagret på land i Rognan, i påvente av avgjørelser om hennes fremtid.
Hvorfor Teisten er viktig
Teisten er mer enn en gammel båt. Hun representerer en hel epoke i norsk fiskerihistorie. Frem til begynnelsen av 1800-tallet ble fisket drevet fra åpne båter med tradisjonelle redskaper. På begynnelsen av 1900-tallet ble båtene stadig mer motoriserte, noe som gjorde det mulig å fiske større mengder med mindre mannskap. Denne teknologiske revolusjonen endret norsk kystkultur for alltid, og Teisten er et konkret og bevart eksempel på denne overgangen.
Hun var den siste av sin type i bruk i Meløy. Lokalsamfunnet organiserte seg rundt henne, samlet inn midler og skapte et historielag for å sikre hennes fremtid. Den lokale interessen og viljen til å bevare Teisten lever fortsatt.
