Kverna fra Steigen

Kvern fra gården Lund i Nordskott i Steigen. Gitt av Hans Lund, Narvik i 1937, oppsatt i Bodøsjøen 1938.

Kverna ble satt opp på gården Lund i 1675 ifølge giver. På en av laftestokkene inne i kverna er risset årstallet 1775. På trakta som ledet kornet fra skreppa under taket til kvernsteinen, står årstallet 1791. Da kverna ble flyttet fra Steigen til Bodøsjøen, har museet notert at kverna er oppført av alfuru, og at veggene var i god stand, unntagen nederste omfar, som ble byttet ut ved flyttingen. 

Kverner fantes på 1800-tallet på de fleste gårder i Nord-Norge. De sto ved elver og bekkefar, helst der vannfallet var godt året rundt. På gården Lund hadde de ikke så gode forhold, der måtte man demme opp bekken et godt stykke opp i marka for å få vann nok til kvernkallen. Vannet fra bekken ble ledet i en renne fram til kvernkallen.

Kverna har to kvernsteiner, der den ene går rundt mens den andre ligger fast. Kornet blir knust mellom dem, og en vektarm regulerer hvor fint melet skulle males. Under taket hang ei skreppe som var fylt med korn, og under den en trakt hengt opp i et snøre. Trakta munner ut i en tut rett over åpningen på den øverste kvernsteinen. Løst forbundet med trakta var en stav, kalt ristepinne eller skakteine, som sleptes mot den roterende kvernsteinen. Kvernsteinen vår har innrissede spor, som solstråler rundt åpningen, for å gi ristepinnen god bevegelse. Sporene overførte vibrasjoner gjennom ristepinnen til trakta, og sørget for at kornet falt ut av tuten i en jevn tilførsel. Melet kom ut i ytterkant av de to kvernsteinene, og ble samlet opp i en kipe sveipet av never. Derfra ble melet ledet ut i melkassen, som sto under.

I Nordland ble det brukt selbustein og nordlandsstein i kvernsteinene. I Rana, Sømna, Salten og Sørreisa fantes kvernsteinsbrudd. Nordlandssteinen ble også brukt i Bergen og områdene rundt, de fikk den sendt med jektene.

I denne kverna fra Nordskott var det tre ristninger av jekter. Jektene er risset med kniv i treverket. På benken ved siden av selve kvernsteinen, er det en ristning av en jekt med storseil med fire bonetter, og vengen er hevet opp, slik de var på de gamle jektene. Det er sannsynlig at bildet av jekta er risset på 1600- eller 1700-tallet. På en fjølbit som er kommet løs, men som også hører til denne kverna, finner vi enda to jektebilder risset inn.