Knut Hamsuns barndomshjem
Under de store tindene på gården Hamsund i Hamarøy tilbys det i sommersesongen omvisning. Over kaffekoppen i stua gis du et levende innblikk i Knut Hamsuns barndom og oppvekst.
I barndomshjemmet blir du møtt av en formidler som inviterer til historiefortelling rundt bordet over en kaffekopp, og gir omvisning i huset. Her får du høre om Hamsuns reise fra fødestedet i Gudbrandsdalen, om oppveksten på Hamarøy og tenåringsliv i Nordland, til han som nittenåring tok steget ut i verden for å bli forfatter.
Historien vi forteller handler om Hamsuns reise fra fødestedet i Gudbrandsdalen, til oppveksten på Hamarøy og tenåringsliv i Nordland, inntil han som nitten-åring tok steget ut i verden for å bli forfatter.
Bilder på denne siden: Karoline O.A. Pettersen
Adresse: Buvågveien 14, 8294 Hamarøy
Barndomshjemmet ligger i Hamsund, 5 kilometer fra Hamsunsenteret. Når du kommer til Hamsund, tar du av ved skilting til «Knut Hamsun». Parkeringsplass finner du ved første avkjørsel til venstre. Derfra er det en kort gåtur opp til Barndomshjemmet.
Åpningstider og bilettpriser
Åpningstider sommersesong 2026:
Barndomshjemmet er åpent for besøkende i perioden 1. juli – 9. august, hver dag kl. 11:00 – 15:00.
Anlegget har faste åpningstider i sommersesongen. Utenom sesong kan anlegget besøkes av grupper på forespørsel.
Billettpriser
Du kan kjøpe inngangsbillett når du kommer frem til Barndomshjemmet. Vi tilbyr også fellesbillett til Hamsunsenteret og Knut Hamsuns Barndomshjem
Ordinær inngang: voksen 90 kr, honnør/student 70 kr
Barn under 18 år har gratis ordinær inngang
Gruppeinngang (min. 10 betalende): 70 kr per person
Egne priser gjelder ved besøk utenom ordinær åpningstid.
Knut Hamsuns Barndomshjem + Hamsunsenteret (sommersesong 2026)
Voksen: kr 180 Student /Honnør kr 150, Grupper (10+) per pers: kr 150
Booking
Ønsker du å booke omvisning på Knut Hamsuns barndomshjem ber vi deg ta kontakt i god tid. Fyll ut skjemaet ved å trykke på knappen under for forespørsel om booking og praktiske avklaringer.
Et besøk i Hamsuns barndomshjem er en autentisk opplevelse av forfatterens barndomsunivers. Opp den smale trappen finner vi det gamle gutterommet og Knuts knagg hvor bokstaven «K» er risset inn. I moren Toras rom kommer vi nærmere inn på hennes liv. Moren led av nervesyke og hennes tilstand var en av grunnene til at Knut i en alder av 11 år ble satt bort til onkel Hans på Presteid.
I stua der far Peders symaskin fortsatt står i kroken, samles gjestene rundt bordet til en kaffeprat med fortellinger fra Knut Pedersens barndom på gården i Hamsund. Unggutten som senere reiste ut i verden og tok navnet Knut Hamsun.
Gjennom omvisningen blir du bedre kjent med miljøet og landskapet i Knut Hamsuns barndom, og som han ofte kom tilbake til, i sine verk og sine erindringer.
Besøket er godt tilrettelagt for barnefamilier. Hele familien kan leke i snekkerverkstedet eller på roteloftet hvor de får lage bokstaver og henge opp sine favorittord.
Den sommeren Knut fylte 3 år kom familien Pedersen flyttende fra Gudbrandsdalen til Hamarøy.
Hvert år 4. august, på Hamsuns fødselsdag, markerer Hamsunsenteret dagen i barndomshjemmet i Hamsund. I år holdt konstituert direktør Alvhild Dvergsdal talen for dagen, som handlet om Hamsuns forhold til oppveksten i Hamarøy.
Hva var Knut Hamsuns forhold til hjemmet og huset i Hamsund der han bodde fra han var 2 til 19 år? To hovedperspektiv finnes, for det første: Nordland og Hamarøy opplevdes som et fremmed sted for Knud og familien Pedersen. De var gårdbrukere fra Lom som ble nødt til å bryte opp fra familiegården og flyttet nordover da Hamsun gikk i sitt tredje år.
Mitt hjem var kav gudbrandsdalsk. Vi barn lærte jo saltværingsdialekten til fullkommenhet, men hjemme i huset talte vi aldri annet enn gudbrandsdalsk, det var vårt morsmål. («Jeg og Gudbrandsdalen,» 1917).
I tillegg ble Knud sendt hjemmefra i perioder allerede som gutt, til onkel Hans på Presteid, opphold som formørket livet for unge Knud. Derfor måtte han som 19-åring reise bort, sørover, til moderne strøk, for å realisere seg selv som forfatter og finne sin stemme. Mens han bor og driver gården Skogheim på Oppeid i Hamarøy, skriver han:
Man har gjort meg til nordlending. Det har jeg intet imot, det er godt det også. Men jeg er hverken født, døpt, konfirmert eller gift i Nordland. Men jeg var i Nordland i mange år i min barndom og nu igjen i seks år som aldrende mann. «Jeg og Gudbrandsdalen,» 1917).
Men fra 1900-tallet vokser en annen fortelling om Hamsuns oppvekst i nord fram hos 50-60-årige Hamsun. Det er vanlig å knytte den til Kaukasus-reisen og den nasjonale kampen mot unionsoppløsningen i 1905. Han blir mer opptatt av verdiene knyttet til førmoderne kultur – og Nord-Norge var etter hans syn ennå lite modernisert. Minner fra en før-moderne barndom og oppvekst, natur, kultur og sosialt liv skildres av Hamsun som eventyrlig og særegent, ikke uten mørke sider slik også eventyrene har sine troll. Og moderne utvikling stilles i kritisk lys. Dette blir stoff for en rekke av hans bøker i siste del av forfatterskapet. Nettopp oppveksten i nord blir nå del av en dikterisk identitet for Hamsun selv og lesere med kritisk distanse til det moderne liv. I forordet til en tysk oversettelse av Det Vilde Chor (1904) skriver han:
Jeg prøver at komme mig langt væk fra Mennesker og fra alle Erindringer om det moderne Liv, jeg hensætter mig til min Barndoms Dage, da jeg gik og gæted Kreaturerne derhjemme. Det var da, min Naturfølelse vaagned _– hvis jeg da har nogen – jeg levde ialfald fra lite Barn paa Græssletter, i Skogen og i Fjeld, og jeg traf alle Dyr og alle Fugle, som siden blev mine gode Venner for hele Livet.
Kystkultur og havet poengteres som del av barndommens landskap:
Havet hører ogsaa med i de Naturomgivelser, som jeg er voxet op sammen med siden mit fjerde Aar. Mit Hjem laa ved Vestfjorden, som aabner sig vidt lige ud mod Atlanterhavet.
Og derfor, skriver Hamsun,
Naar jeg mangen Gang læser Naturskildringer i moderne Romaner, fylder det mig bare med Uvilje, og jeg mærker snart, at dette alene er et tillært Kjendskab til Naturen og intet har at skaffe med en inderlig og hellig Samfølelse med Skogen og Vidderne. (Brev til Heinrich Goebel, 1908).