Kobberlampen kommer hjem — etter 42 år
I 1983 krevde A/S Sulitjelma Gruber at en historisk kobberlampe skulle overleveres til Sulitjelma gruvemuseum. Nå, over fire tiår senere, skjer det endelig.
En lampe med lang reisehistorie
Kobberlampen var først i Sverige, og i 1937 ble den hengt opp i A/S Sulitjelma Grubers hovedkontor i Oslo. I 1953 ble den fraktet til Sulitjelma for oppbevaring, men forsvant sporløst kort tid etter.
Mysteriet ble løst på uventet vis. Da Sulitjelma turist- og kurssenter publiserte en fargebrosjyre i 1983, dukket lampen opp på ett av bildene. A/S Sulitjelma Gruber reagerte umiddelbart og krevde lampen tilbake. I et brev datert 12. juli 1983 slo selskapet fast at lampen var verkets eiendom gjennom sitt mønsterbeskyttede monogram, og at den skulle overleveres til Sulitjelma gruvemuseum «snarest mulig».
Det var Bertel Malden, en tro ansatt ved A/S Sulitjelma Grubers hovedkontor i Oslo gjennom hele sitt yrkesliv, som slo alarm da lampen dukket opp i brosjyren. Han hadde selv pakket og sendt lampen til Sulitjelma i 1953, og kjente den igjen med en gang. Malden satte i gang prosessen for å få lampen tilbake til rettmessig eier.
Kravet som aldri ble glemt
Da lampen likevel ikke ble utlevert, fulgte et nytt brev den 31. august samme år. Tonen var skarpere. A/S Sulitjelma Gruber beskrev kravet om tilbakelevering som noe man «aldri kommer til å glemme eller frafalle». En avtale ble til slutt inngått om at museets eiendomsrett ble anerkjent, men at lampen midlertidig kunne bli hengende i hotellets peisestue, så lenge den var «til almen beskuelse».
Sulitjelma turist- og kurssenter skiftet eiere og driftsformer flere ganger gjennom årene. Lampen fulgte med, gjennom hotell og perioder som asylmottak. Men kravet fra 1983 ble aldri frafalt.
Den siste perioden har kobberlampen vært innelåst i et rom ved siden av peisestua på Sulitjelma hotell,
Klar for museum
Det var Wenche Spjelkavik, nestleder i Sulitjelma historielag, som i februar 2026 fant de avgjørende papirene om kobberlampen under kassasjon i historielagets arkiv, og som oppfordret Nordlandsmuseet til å ta saken opp på nytt. I en telefonsamtale 10. mars 2026 bekreftet Kjell Basse Lund at han deltok på et møte der alle parter anerkjente at Sulitjelma gruvemuseum hadde eiendomsrett til kobberlampen. Lund representerte Sulitjelma Gruvearbeiderforening, og møtet samlet også leder for Norsk Arbeidsmandsforbund Harald Øverås og Sulitjelma turist- og kurssenter. Nordlandsmuseet ba om at lampen overføres til Sulitjelma gruvemuseum, og fikk positivt svar.
- Kobberlampen er en av de store juvelene fra Sulitjelmas storhetstid. Det blir flott å få den på plass igjen med lys i. Den har også en spennende historie bak seg, den forsvant i mange år, og ingen vet helt hvorfor, oppsummerer John Gunnar Olsen, ved Sulitjelma gruvemuseum.
Etter så mange år har lampen behov for faglig rengjøring og konservering. Kobberlampen har fauskemarmor i sidefeltene, og bærer preg av mange år i peisestuens røykfylte atmosfære. Lampen er nå levert til Sulitjelma gruvemuseum, der den vil bli bevart og stilt ut på en faglig forsvarlig måte, slik intensjonen alltid var.
Kobberlampen pakkes for transport til Sulitjelma gruvemuseum.
