Nordlandsmuseet til internasjonal forskningskonferanse
8.–12. juni presenterte avdelingsleder Marija Griniuk, fagansvarlig formidling Magnus Sivertsen Sørvig og museumsregissør Barbro Laxaa en forskningsartikkel på Design Research Society-konferansen (DRS 2026) i Edinburgh. DRS er en internasjonal organisasjon som fremmer forskning innen utdanning, kunst og praksis, og konferansen samler akademikere, praktikere og forskere fra hele verden.
Artikkelen beskriver hvordan Løp gård bruker mat, historiske oppskrifter og levende rollespill for å gjøre lokal historie mer tilgjengelig og meningsfull for publikum. Den viser hvordan autentiske matopplevelser, historiske omgivelser og formidling kan levendegjøre kulturarven og skape sterke opplevelser for besøkende.
Mat som formidling
Artikkelen handler om Løp Gård og undersøker hvordan historiske mattradisjoner kan formidles gjennom stedsbaserte opplevelser. Griniuk og Laxaa argumenterer for at designede opplevelser kan bidra til å gjenskape historiske mattradisjoner på en virkningsfull måte, fordi publikum er til stede der rettene blir laget og servert.
På Løp Gård betyr dette at publikum ikke bare hører om fortiden, men opplever den. Formidlere i tidstypiske kostymer serverer mat laget etter oppskrifter fra gamle kokebøker og notater, i de samme rommene der tidligere beboere en gang tok imot gjester. Lukten av nybakt sitronkake, porselenet på pyntete bord og historiene som fortelles underveis er alle deler av den samme opplevelsen.
Avdelingsleder Marija Griniuk, fagansvarlig formidling Magnus Sivertsen Sørvig og museumsregissør Barbro Laxaa på Design Research Society-konferansen (DRS 2026) i Edinburgh. Med sitronkjeks og kostymer i kofferten viste de deltakerne en smak av hva Løp gård har å by på:
Løp Gård og søstrene Krogh-Hansen
Løp Gård ligger ca.15 km utenfor Bodø og stedet har vært bebodd siden jernalderen. Fra midten av 1500 - tallet til midt på 1600- tallet bodde det jekteskippere på gården. Jektene seilte med tørrfisk til Bergen og kom tilbake med korn, salt, sukker, og krydder. I embetsmannstiden 1651-1828 tok futene med seg eksotiske råvarer fra Europa til gården.
Den moderne historien til Løp er særlig knyttet til søstrene Hanna og Arnolda Krogh-Hansen, kjent som "Frøknene på Løp". De var velutdannede og bereiste, men også praktiske og hardtarbeidende. De videreførte tradisjonene for mat, håndverk og gjestfrihet og skapte en særegen kultur i hjemmet sitt. Ved spesielle anledninger ble middagene deres servert på bord dekket med hvite duker, porselen, sølv og krystall. Den berømte sitronkaka deres lages fortsatt etter samme oppskriften til stor glede for de besøkende i sommersesongen.
I 1816 besøkte den svenske ornitologen Sven Nilsson gården og i hans dagboknotater kan vi lese hvordan han ble tatt imot av amtmann Johan Ernst Berg og han frue Sara Schytte Berg. «Vid framkomsten mottogos vi vånligt af Hr Amtmannen. Ett pråk tigt bord var dukadt, och, då hela sållskapet fram kommit, satte vi oss derom.kring. Varden foreslog skalar; vid slutet af måltiden inståmde alla i Nor ges ålskade nationalsång: «For Norge, Heltes Fode land» o. s. v. Vid sista versen stego alla upp och ett trefaldigt lifligt hurraI slutadesangen. Glasen tomdes och man gick fran bordet. Munterhet och samtal fortsattes. Fru J., en ung talangfuU dame, satte sig till pianot och sjong några vackra norska folkvisor. Mot aftonen kringbjods punsch och tvenne violer låto hora sig, hvarefter dansen begyntes. Polskan synes vara nationaldans, dock dansades åfven vals och anglas. Alla voro glada och de unga, vackra flickorna kanske mest.»
Han fortelle Sven Nilsson at det var dekket et prektig bord, at de skålte, sang, og fikk punsj og at de danset til langt utover kvelden. Dagboknotatene er ett av mange kilder som viser hvilken rolle Løp Gård spilte som sosialt og kulturelt sentrum i Salten.
Et bokprosjekt som vokser frem
Artikkelen er tett knyttet til et bokprosjekt som Barbro Laxaa har arbeidet med over flere år. Boken er en hyllest til Løp Gårds mattradisjoner fra 1816 til 1970, og tar utgangspunkt i håndskrevne oppskrifter og kokebøker som er funnet på gården. Gamle tapeter, blomster fra hagen og interiør fra huset brukes som visuelle elementer.
Boken er delt inn etter ulike retter, fra kaker og bakverk til brød, grøt, supper, festmåltider og sylting. Den inneholder blant annet den berømte sitronkaken til de siste beboerne, Hanna og Arnolda, møsbrømlefse, ripsbærsaft og menyer fra historiske gjestebud, inkludert et måltid for kong Harald V i 1998. Alle oppskriftene er tilpasset et moderne kjøkken.
Tanken er at boken ikke bare skal være et arkiv, men også et praktisk verktøy og en opplevelse. Den danner grunnlag for mange av arrangementene på gården, som Afternoon Tea, historiske gjestebud og sanselige arrangementer der publikum plukker bær i hagen og lager saft etter gamle oppskrifter.
